//Lokal Tid : 13:30
Denne uka har gått så fort og jeg kjenner at nervene smyger seg på for de kommende dagene. Men hei! Før jeg får et mentalt sammenbrudd, så skal jeg gi forrige ukes Fucked Up/Fired Up. Let’s roll.
FUCKED UP
Tiden går så alt for fort og jeg føler meg ikke forberedt for det kommende kurset i det hele tatt, selv om det er dette jeg har jobbet mot de siste fire månedene. DETTE SKAL GÅ!
FIRED UP
Jeg har alltid elsket å ta bilder. Helt fra jeg var liten har jeg syntes kameraer har vært veldig spennende og tok bilder med det jeg kunne finne. Andres telefon, andres kameraer, jeg fikk engangskamera jeg kunne ha med på turer – tok de med til en fotobutikk og fikk bildene fremkalt og la dem alle i permer. Jeg fikk mitt aller første kamera i konfirmasjonsgave og det var virkelig med meg OVERALT! Jeg tok bilde av absolutt ALT jeg kom over. Kameraet mitt var festet til hånden min på samme måte som telefoner er nå. Noe som resulterte i at jeg har fanget mange gode minner i løpet av livet.
Jeg sparte lenge til et speilreflekskamera og når det endelig lå i mine hender… det var bare et av de lykkeligste øyeblikkene i livet mitt. Og det har vært med meg på så utrolig mye og hjulpet meg å fange minner jeg setter så utrolig stor pris på å ha i dag.
Men de siste to årene har jeg mistet gnisten.. jeg aner ikke hvorfor, det er bare noe som har forsvunnet og jeg tar ikke lenger med meg kameraet når jeg skal ut av døra. Jeg tar ikke en gang bilder med mobilen. Dette er noe jeg virkelig har savnet. Jeg mistet gleden ved å ta bilder og siden det har vært en så stor del av livet mitt, følte jeg faktisk at jeg mistet meg selv enda mer på bakgrunn av dette.
Men i det siste har jeg fått tilbake den gnisten. Jeg elsker å ta bilder og det gir meg så mye glede igjen. Noe som er en veldig deilig følelse. Så jeg vil gjøre alt jeg kan for å fortsette å holde liv i denne flammen ved å kaste på enda mer ved. Så ja, kameraet mitt kommer igjen til å være med meg hvor enn jeg går.
