Verdens beste farfar. I går var det ett år siden jeg så deg og snakket med deg for siste gang.

Det var nesten som du ventet, nesten som om du visste.

Og det er noe som gjør meg så trist, men så lykkelig på samme tid.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg hadde ikke vært hos deg enda etter jeg kom tilbake fra USA, før 08.mai. Det var nesten så jeg utsatte det èn dag til, farfar.

Tenk om jeg hadde kommet en dag senere, ville du da ventet en dag til?

Det føles nesten som du visste, det føles som du ventet. Ventet på at jeg skulle komme inn den døren en gang til. Du var sliten nå, farfar. Du kjempet en enorm kamp som selv du visste du ikke kunne vinne.

Du har alltid vært morsom, tilstede, støttende og glad. Når du ble syk viste du meg enda en side av deg selv – styrke. Du viste meg hva det vil si å være modig, hva det vil si å være sterk. Når kroppen kjempet så hardt i mot deg, likevel klarte du å holde motet oppe. Da det ble tungt for deg å snakke og holde deg våken i mer enn 10 minutter av gangen, da viste du igjen styrke. Du ville alltid være en del av samtalene rundt deg og helt til det siste, så smilte du, farfar. 

Jeg og pappa satt ved sengen din. Visste du at dette var siste gangen? Jeg ga deg en klem før jeg dro og strøk deg på armen. 

Dagen etterpå ringte pappa meg og jeg hørte han gråt. Jeg forstod med en gang hva som hadde skjedd.
 

“Nå er det over..” 

Neste dag kom og jeg fikk spørsmål om jeg ville se deg. Jeg hadde aldri sett et menneske som ikke pustet før.. mitt første møte ble deg. Jeg var så redd for å gå inn dit, for jeg visste at du ikke var der lenger. Men der var du, i den samme sengen der jeg så deg sist. Du var blekere nå farfar og huden din var kald.

Pappa hadde med seg roser og spurte om jeg ville legge en i kista de hadde lagt deg i. Så klart jeg ville det. Jeg strakk meg over deg og la rosen ved armen din før jeg strøk hånden din, akkurat som jeg hadde gjort da vi så hverandre for siste gang. Kunne du føle noe av det farfar? Jeg håper du følte det. Den kjærligheten i det rommet var alt til ære for deg. Farfar, morfar, pappa og ektemann. 

Jeg håper du er på et godt sted, og du skal vite at du var og fortsatt er høyt elsket av alle rundt deg. Det er helt uvirkelig at du er borte.

Det er det som skremmer meg med døden, du bare forsvant. For alltid. Og kommer aldri tilbake. 

♥ Men du lever videre farfar, her, i hjertene våre. Du blir aldri glemt. ♥

♥ Elsker deg farfar og savner deg hver eneste dag. ♥

♥ Til vi sees igjen ♥