Jeg hadde laget en liste over hva jeg ønsket å gjøre i sommer. Planene om grilling, sene sommerkvelder, camping, tid med venner og familie lå som en liten film i hodet mitt og jeg gledet meg så vanvittig mye til denne sommeren. Bading, slikking av sol, is, store strender, deilige sommerlåter og fantastiske minner. Mai måneden kom og jeg visste jeg hadde alt dette å se frem til og jeg kunne nesten ikke vente, samtidig som jeg bare ville stoppe tiden for å kunne nyte denne sommeren så mye som mulig!
Så kom realiteten kalt livet, og jeg har faktisk ikke fått gjort en eneste ting på lista mi. Jeg har ikke vært i Stavern på camping, jeg er drittlei alle sangene på spillelistene mine, jeg har ikke en gang dyppet foten ned i vannet og grill-forbudet var kommet for å bli. Nå står august for tur og sommeren 2018 er snart et vagt minne om alt for mye jobbing, masse trening, noe is og dårlig musikk.
Nå høres jeg ut som verdens mest negative menneske, og sommeren har ikke vært ille, det er bare så trist at jeg ikke har fått gjort noe av det jeg ønsket å gjøre. Neste år skal jeg ha denne listen som en prioritet og jeg skal sørge for å få krysset av på hvert eneste punkt! ♥
Det har vært stille fra meg en periode. Nok en gang skjedde alt på en gang og sommeren har løpt fra meg så mye fortere enn jeg trodde var mulig!
Jeg har jobbet mye for pappa i sommer, samtidig som jeg har vært nysgjerrig på å prøve meg i salgs-yrket. Er det noe jeg virkelig brenner for, så er det god kundeservice. Det er noe jeg vet jeg er skikkelig flink til også! Jeg har alltid vært hyggelig og imøtekommende og er det noe jeg virkelig føler jeg mestrer, så er det kundeservice. Så når Kitch’n lyste ut en ekstrahjelp-stilling, kunne jeg ikke la den muligheten bli borte.
Jeg kan ingenting om kjøkkenting. Jeg vet ikke hvordan jeg bruker en blender og visste ikke før nå nylig at det finnes brødristere med plass til fire brødskiver av gangen. Og BPA-fri… hva i all verden er det?
Men jeg elsker å ta til meg ny kunnskap. Bare fortell meg hva som må gjøres og hvordan – og jeg vil gjøre så godt jeg bare kan for å møte alle forventninger og mer til. Så jeg søkte på stillingen, og etter kort tid ble jeg kalt inn til jobbintervju. Fy fader jeg kan ikke huske sist jeg var så nervøs! Mitt aller første jobbintervju noen sinne!
Jess.. du leste riktig. Jeg har aldri vært på et jobbintervju i hele mitt liv! Jeg har vært frisørlærling, dette var en stilling jeg ble tilbudt der jeg var utplassert. Jeg har jobbet for pappa og kjæresten min.. Så med andre ord – det har ikke vært nødvendig med et jobbintervju før nå! Jeg var så klam på ryggen og fikk mest lyst til å besvime når klokken slo 16:00 og min tid var kommet. Hjertet banket like fort som jeg skulle trent intervaller i 20 min, det føltes hvertfall sånn og jeg fikk mest lyst til å snu på hælen og si “Nei takk.. I’m out of here!” Men jeg tok meg sammen og satte meg ned, klar til å svare på spørsmålene.
Hun som intervjuet meg virket som ei så herlig jente, og jeg begynte allerede der å forestille meg hvordan det ville bli å ha henne som sjef. Jeg tenkte lenge over hvert spørsmål og selv om jeg følte det gikk bra og at jeg svarte godt nok på spørsmålene, så var jeg ikke særlig fornøyd etterpå. Jeg visste jeg kunne svart så mye bedre. Jeg visste jeg kunne gitt et så mye bedre inntrykk av meg selv! Nervøsiteten tok overhånd og hodet tok høstferie litt for tidlig.
Det gikk bra, men det kunne også gått bedre. Men nå hadde jeg vært gjennom det. Jeg søkte på en stilling, ble kalt inn til intervju og jeg er nå en erfaring rikere.
En uke senere ble jeg ringt av hun som intervjuet meg. “Om du fortsatt er interessert vil jeg gjerne tilby deg stillingen.” HVA?! Jeg ble så satt ut og trodde nesten ikke på det jeg hørte. Fikk jeg jobben?! “Åh.. jammen så koselig!” Koselig? Hallo! Reaksjon kvinnemenneske! Det var ikke før jeg la på at jeg forstod hva som nettopp hadde skjedd. Jeg fikk jobben! Helt selv! Å herreguuuud! Hele meg boblet over av glede og jeg visste liksom ikke hvem jeg skulle dele min store entusiasme med.
Dagen etter møttes vi igjen for å gå gjennom kontrakten og arbeidstider. Hva i all verden skjedde? Jeg har min første arbeidsdag mandag 23.juli for opplæring og jeg er så fylt opp med nerver, samtidig som jeg gleder meg utrolig masse! I begynnelsen er det alltid skummelt. Du kan ikke rutinene, systemene eller informasjonen om produktene. Første gangen man skal ta telefonen, ta i mot sin første kunde, de første spørsmålene og første gang man er alene. Det er så nervepirrende, men samtidig så utrolig spennende! Etterhvert går alt av seg selv og det harde arbeidet man la ned i begynnelsen begynner å skinne gjennom.
Gud, som jeg gleder meg til et helt nytt kapittel. Et kapittel som åpnes om bare noen få dager!
