Det er helt uvirkelig, og helt ærlig har jeg vel fortsatt ikke kommet meg over det store sjokket!
Jeg reiser til tannlegen en gang i året. Det har jeg alltid gjort, og mest sannsynlig kommer jeg nok til å fortsette med dette så lenge jeg lever. Jeg er den heldige vinneren av “tenner som er laget av porselen” – AKA de tåler ingenting! Jeg pusser tennene morgen og kveld, og har minst ett hull hver eneste gang jeg reiser til tannlegen. Deretter begynte jeg med en tannkrem med enda mer fluor – fremdeles to – tre hull neste gang jeg satt i tannlegestolen. Deretter begynte jeg å bruke en elektrisk tannbørste isteden for – og halleluja!
Når jeg var hos tannlegen nå for et par uker siden kom ordene jeg ikke har hørt mer enn tre-fire ganger i mitt liv.
“NULL HULL!”
HVA?? NULL? Som i ingen i det hele tatt? Ikke et lite ett en gang? Er du sikker?! Ååååjaaa!
Jeg satt der i min egen lykkerus og nesten ristet i stolen, helt til tannlegen skulle fjerne tannstein.. FYY FADER! Det er jo nesten like vondt som selve boringen! Men det var fort overstått, tennene mine ble pusset og jeg ble sendt ut døra. Herreguud så glad jeg var! Ingen hull! Ingen bedøvelse! Det føltes som jeg ikke hadde vært hos tannlegen i det hele tatt, da jeg reiser derfra rusa på bedøvelse hver eneste gang og kan ikke kjenne halve munnen min. Men neida.. ingen hull! IKKE ET ENESTE ETT!
Igjen – dette var rett etter vi kom hjem fra USA, men jeg er fortsatt så lettet og glad. Når du kan telle på èn hånd antall ganger du får høre dette, så kan jeg love at du blir overlykkelig når det faktisk skjer.