Jeg visste det ville bety mye for meg – jeg var bare ikke forberedt på hvor mye.
Det er utenfor komfortsonen store ting skjer og på lørdag hoppet jeg så langt utenfor komfortsonen jeg kunne komme. Jeg vurderte frem og tilbake. Usikkerheten satt på skulderen min og ville ikke slippe taket. Men så var det noe i meg som skrek enda høyere – jeg kom til å angre om jeg ikke var en del av noe så stort. Ja jeg reiser alene – men dette er noe jeg gjør for MEG!
Nervøsiteten slapp taket så fort jeg satte foten min på innsiden av de dørene. For en energi og for en magisk følelse! Et rom fylt med mennesker som har de samme ambisjonene og drømmene – Hver dag strekke seg for å være bedre enn i går. Mennesker med den samme gnisten for trening som jeg trodde jeg hadde mistet. Det viser seg at den var der hele tiden, jeg trengte bare denne dagen til å faktisk føle det. 💜
Endelig fikk jeg bruke kroppen igjen. Pushe grenser jeg ikke har vært i nærheten av på flere måneder, og jeg kom ut igjen med tidenes største mestringsfølelse!
Så takknemlig for denne helgen og jeg gleder meg virkelig til reisen videre!
Jeg har trent fast 3 dager i uka siden sommeren 2017. Jeg nådde mitt tyngste i 2016 og hadde fått nok! Jeg hadde fått så nok av å være misfornøyd med meg selv hver gang jeg så meg i speilet! Nok av å føle meg svak og nok av å ha så dårlig kondis!
I april 2017 begynte jeg å trene to dager i uka, noe som var tungt og helt grusomt. Sommeren økte jeg til tre dager, og når oktober meldte sin ankomst begynte jeg med styrketrening i tillegg.
Det føltes helt fantastisk å gjøre noe bra for kroppen min, i tillegg til at jeg endelig ikke ga opp etter et par måneder! Et halvt år hadde gått og jeg hadde gått ned 10 kg! Og enda bedre – jeg fikk endelig på meg buksa som ikke passet for et par måneder siden! Jess! Keep going!
2018 rundet hjørnet og jeg tok tak i kostholdet mitt. Jeg begynte å tenke mye mer over hva jeg spiser og at jeg skal spise nok. Maten ble litt ensformig, men jeg liker det enkelt og jeg elsket min sunne livsstil og håpet på å nå målet mitt i løpet av 2018.
Men her sa det stopp. Ikke med treningen, for jeg trente tre-fire dager i uka hver eneste uke! Ingen unnskyldninger, ingen unnasluntringer! Problemet var at jeg hadde absolutt null progresjon. Jeg har stått på samme vekt, sett det samme i speilet og buksa har vært like stram. Hva gjør jeg feil?
2018 var over og jeg så helt lik ut som da vi gikk inn i 2018. Motivasjonen var virkelig ikke på plass, men jeg ga meg fortsatt ikke. Helt til jeg ble syk i begynnelsen av februar og ble sengeliggende i fire uker! Og fire uker i senga kan jeg love deg at gjør mye med kroppen og resultatene.
Jeg var 3 cm unna å si at “Fuck it!”, men så var det noe inne i meg som var uenig. “Nei.. fuck you… for å gi opp nå!”
Jeg hadde jobbet så hardt i nesten 2 år! TO ÅR! Skulle jeg virkelig kaste bort alt sammen bare fordi jeg ikke har fått bedre resultater?
Skal jeg kaste bort de resultatene jeg faktisk har fått bare på grunn av et par dårlige måneder? Nei! Jeg nekter å gi opp!
Så som dere skjønner, jeg har ikke gitt opp! Langt i fra! Og når vi kom til USA bestemte jeg meg for å trene hver eneste dag for å minne meg selv på hvorfor jeg startet i april 2017. For minne meg selv på hva trening faktisk gjør med meg.
De første to ukene var grusomme, men ikke på langt nær så uutholdelig som det hadde vært om jeg hadde sluttet.
Og det føles helt fantastisk! Det er så deilig å kjenne på at kroppen er tilbake der jeg var før jeg ble syk i februar! Nå er jeg så klar for å jobbe enda hardere i tiden fremover!
