Jeg skal være helt ærlig, jeg trodde virkelig ikke dette var noe jeg kom til å få oppleve i løpet av livet. Og om jeg så skulle få være så heldig, så ville det ikke skje før jeg var passert 40 år. Men her sitter jeg og stirrer på bilder fra denne dagen, dagen der jeg skulle få en drøm oppfylt.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg har alltid elsket delfiner. Jeg syns de er noen fantastiske, nydelige skapninger. Havdyr er ikke noe jeg interesserer meg så mye for, grunnen til det er nok at jeg er redd for vann, og har aldri følt meg trygg i vannet. Men delfiner har jeg alltid hatt et godt øye til. De er smarte, sosiale og veldig glade dyr. De er ikke en stor trussel for oss mennesker, og er vel det eneste havdyret som gjerne oppsøker mennesker istedenfor å svømme unna.

Jeg syns også spekkhoggere er veldig fine, men dette er nok noe som sitter igjen fra jeg så på “Den lille havfruen” da jeg var liten. En spekkhogger så veldig mye mindre ut på filmen enn den er i virkeligheten. De er veldig fine, men jeg syns helt ærlig disse dyrene ikke hører til i en park.

Jeg hadde blitt fortalt at jeg skulle få svømme med en delfin, men jeg forstod det ikke. Jeg tenkte at dette er en av de tingene man snakker om, men som aldri skjer. Det var først da jeg gikk inn på Discovery Cove at det begynte å gå opp for meg at dette skjer virkelig.

Da klokken ble 12:30 gikk jeg og min gruppe ned til vannet, jeg hadde fortsatt en aldri så liten tvil om at en delfin faktisk ville komme bort. Men det tok ikke lang tid før jeg så en fantastisk skapning komme svømmende mot oss og titte opp av vannet kun to meter unna beina mine. Tårene presset seg frem i øynene mine og jeg måtte virkelig ta meg sammen for å ikke begynne å hulke der jeg stod. Så vanvittig fin hun er! Navnet hennes er Katalina, hun er 9 år gammel og var klar for å vise oss hva hun kunne.

Jeg fikk beskjed om å ta et steg frem og gjøre en bevegelse med hendene, noe som fikk henne til å lage en høy lyd. Jeg ble målløs, en delfin som gjør et triks jeg ber den om – det skjer ikke hver dag! Vi fikk selvfølgelig kysse og kose med henne, hun føltes myk og glatt under hendene mine.

Litt konsentrert på å ikke grine.

Etterhvert kom vi til høydepunktet for dagen, vi skulle få svømme med Katalina. Vi fikk valget om vi ønsket å svømme på 5 meters dyp, eller der vi fint kunne sette føttene ned i bunnen. Jeg var veldig usikker på hva jeg turde å gjøre, hva jeg ønsket derimot visste jeg med en gang.

Men jeg visste også at man får ikke mange muligheter som dette igjen, så jeg begynte å svømme ut på 5 meters dypet og det tok ikke lang tid før Katalina dukket opp ved siden av meg. Jeg plasserte hendene mine der jeg hadde fått beskjed om å holde fast og før jeg visste ordet av det begynte Katalina å svømme.

Vi seilte bortover vannflaten og jeg har aldri følt meg så trygg i vannet noen sinne! Den frihetsfølelsen som strømmet i kroppen min, den gleden er noe jeg aldri har kjent maken til. Det kilte i magen der vi suste elegant bortover vannet og jeg ønsket det aldri skulle ta slutt. I det øyeblikket var jeg bare 100% lykkelig! Ingen vonde tanker kunne slippe inn, ingen smerter og ingen vonde minner. Bare ren glede, ren lykke og gledestårer.

Dette er virkelig et minne og en sterk følelse jeg vil ha med meg for resten av livet.

Jeg kunne ikke glemt denne dagen om jeg så hadde forsøkt ♥