Endelig tilbake

Dette føles så fantastisk, men også rart! Det har skjedd så mye på både godt og vondt siden jeg var her inne sist – for hele tre år siden. Tenk det! Tre år har gått og jeg kan ikke huske sist jeg følte meg så bra som i dette øyeblikket – akkurat her og nå. Det er sommerferie, jeg har vært på min første ferietur på tre år og livet er bra. Jeg kan oppdatere litt underveis om hva som har skjedd siden sist. For det føles som ingenting er forandret, samtidig som ingenting er det samme. Korona kom i mars 2020 og jeg klarte å holde meg unna smitte i nesten to år – noe jeg syns er veldig bra gjort med mitt dårlige immunforsvar. Men så fant viruset kroppen min også og jeg ble veldig dårlig.

Jeg har vært sint, lei meg og redd i noe som føles som en evighet. Alt har vært tungt og tøft veldig lenge med alt for mange nedturer og ekstremt mye sykdom. Jeg brukte hele 2021 på å være syk og var faktisk ikke sikker på om jeg kom til å klare meg. Jeg vet – det høres veldig dramatisk ut, men det er akkurat slik livet mitt var. Helsen min endret seg drastisk og jeg har aldri følt meg så dårlig noen sinne.

Men nå er jeg endelig bedre. Det virker hvertfall som kroppen min sakte men sikkert begynner å takle hverdagen bedre, noe som føles helt fantastisk!

Det skal bli så deilig å endelig bli aktiv her inne igjen, for fy søren som jeg har savnet det! Det kommer masse innhold på alle mine sosiale medier, så om du vil være en del av mitt univers er du hjertelig velkommen 😄

På alle mine sosiale medier heter jeg nå Kathrine Strande. Jess, jeg har lagt på et etternavn til – bare fordi 😄

Jeg heter fortsatt Fredriksen, men Strande var litt lettere å ha som kallenavn overalt, derfor er det nå brukernavn på alle plattformer😊

Så deilig å være hjemme

Denne USA-turen har det vært veldig stille fra meg her inne. Rett og slett fordi jeg har hatt mitt fulle fokus på å lage videoer og komme inn i en god rutine som fungerer for meg. Jeg ville få det på plass før jeg satte noe av fokuset mitt tilbake til skriving og bilderedigering igjen. Og er det noe jeg virkelig har funnet ut de siste ukene, så er det at jeg elsker å lage videoer like mye som jeg elsker å skrive! Jeg har hatt lyst til å poste videoer på YouTube i så lang tid, men jeg har utsatt det i så alt for lang tid fordi jeg har vært så rett for hva andre kommer til å tenke – hva andre kommer til å si. Men nå har jeg endelig virkelig gått inn for det, og jeg har det så mye bedre nå enn jeg har hatt på lenge! Fy søren for en deilig følelse!

Jeg har alltid hatt et kamera i hendene. Jeg har alltid filmet meg selv – i både korte og lange snutter. Jeg har laget så mange videoer helt fra jeg var 14 år, som aldri har sett dagens lys på YouTube. Og det er veldig trist å tenke på nå når jeg ser tilbake på det.

De siste ukene er noe jeg virkelig trengte. Til å la meg selv puste, la meg selv ta plassen jeg trengte. La meg selv leve slik jeg selv ønsker.

Nå er jeg endelig hjemme igjen og kan komme inn i de gode rutinene jeg allerede hadde, i tillegg til å implementere rutiner jeg har jobbet med mens jeg har vært borte. Det er helt fantastisk å være hjemme! Jeg har virkelig lengtet hjem mer enn noen sinne denne gangen. Allerede èn uke inn i oppholdet kom følelsen av hjemlengsel og ga meg et slag i trynet. Og fra den dagen har jeg bare gledet meg så enormt til å komme hjem!

Mamma visste ikke hvilken dato vi kom hjem, så jeg ønsket å overraske henne. Jeg hadde snakket med stefaren min, Svein – og planlagt hvordan vi skulle sørge for at hun ikke visste noe som helst! Hun ringer meg hver dag etter jobb, og mens vi har vært i USA har dette vært en del av min morgenrutine, da vi har vært 9 timer bak. Det er så koselig å snakke sammen hver eneste dag, og jeg ville ikke at hun skulle mistenke noe at vi allerede var inne i huset, da hun kom hjem fra jobb. Og siden hun ringer meg med videosamtale, så hadde jeg satt neg inne på soverommet slik at det skulle være samme bakgrunn som i USA. Vi tok alle forhåndsregler! Bilen var plassert et annet sted, skoene og koffertene var inne på kjøkkenet. Alt var klart til å overraske mamma med at vi var hjemme.

“Hva skal dere i helgen?”

“Slappe av ved bassenget.”

“Åååh så deilig! Men vi skal til Sverige!”

“Åååh! Jeg vil være meed”

“Du får ta neste fly, kanskje du rekker det. Hihi”

 

Lite visste mamma at jeg allerede skulle være med til Sverige på lørdag.

Lite visste mamma at jeg allerede var på andre siden av husdøra.

 

Mamma parkerer utenfor huset og vi sier hade. Ønsker hverandre en fin dag og en god helg. Vi legger på og pulsen min øker.

Løøp!

Ut i stua, setter på kameraet og slenger meg i sofaen.

Jeg hører henne i gangen.

Svein går ut og møter henne.

Jeg er helt stille. Passer på å ikke puste.

 

Mamma kommer inn i stua. Fiiine, gode, fantastiske mammaen min som jeg ikke har sett på to måneder! Jeg får lyst til å rope ut av glede, men jeg er helt stille.

Mamma går forbi med nesa ned i telefonen for å vise Svein et bilde.

Hun så meg ikke.

Hva gjør jeg nå? Koffertene står på kjøkkenet bak spisestuebordet. Hvis hun ser dem, så er overraskelsen ødelagt.

Hun står med ryggen mot meg. I panikkens øyeblikk spretter jeg opp og går mot henne. Hun kan ikke se koffertene!

Halvveis bort til henne stopper jeg opp. Hun kommer til å bli skremt om jeg kommer bak henne nå! Men om jeg går tilbake, kommer hun til å merke bevegelsen i sidesynet. Jaja.. jeg får bare ta veldig trygt og forsiktig på armen hennes.

Dårlig idè! Men hvilke andre muligheter hadde jeg?

 

Hun viste Svein et bilde av meg som jeg hadde sendt henne. Jeg tar på armen hennes og stryker på henne. Idet hun ser meg… SKRIKER HUN!

Så klart.. Selvfølgelig skvatt hun av dette.. og jeg angrer så intenst på at jeg ikke bare ble sittende i sofaen.

Når panikken var over og jeg var sikker på at hu tissa i buksa, så var hun bare glad og klemte meg.

 

“Du skulle jo ikke være her. Først var du der *bildet* også var du her. Jeg snakket NETTOPP med deg!”

 

Så overraskelsen ble litt ødelagt av at hun skvatt så mye, men mamma ble såå glad for å se oss igjen❤️

Vi har hatt en fantastisk helg med Sverigetur, god mat og bygging av møbler.

Det er så deilig å være hjemme, og det var såå deilig å være med mamma igjen!❤️

San Diego – weekend

Gleder meg så mye til denne helgen begynner! Vi bort i nærheten av Dana Point, som er en helt nydelig plass med så mange gode spisesteder og en koselig liten park, der du ser rett ned mot havet med alle båtene. Sol og sommer gjør virkelig noe helt eget med meg, og det er såå deilig å få sommer en liten stund til. Tilbake til helgens planer – vi reiser til San Diego i kveld! Guud som jeg gleder meg! En helg på hotell i San Diego, sushi middag og slikking av sol ved bassenget på taket. Jeg skal helt klart kose meg maks i helgen!

Jeg har vært i San Diego et par ganger tidligere, men det har bare vært over noen timer der vi har spist på denne sushi-resturanten. Det er 1,5 år siden jeg var der sist og du kan lese om den turen HER.  Og nå skal vi være der i en helg, noe som blir veldig koselig.

Så nå skal jeg pakke de siste tingene, lage middag, også reiser vi!

Livets film

Jeg kan ikke få sagt det nok! Jeg elsker at de lager nye versjoner av Disney klassikerne jeg har elsket fra jeg var liten! Forrige gang vi var i USA gikk Dumbo på kino, nå kom filmen jeg ikke kunne vente med å se! The Lion King! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett denne gjennom livet, men CD-en ble ganske sliten etterhvert, og nå har jeg en ny CD jeg kan slite ut. Bortsett fra at alle filmer er på nett nå, men you get my point!

 

Jeg hadde så høye forventninger til denne filmen, og den skuffet absolutt ikke! Jeg anbefaler deg virkelig å se den, om du fremdeles ikke har gjort det! Jeg kan gjerne se den igjen og igjen! ❤️

Det verste marerittet jeg noensinne har hatt

Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å beskrive dette på en ordentlig måte uten å få tårer i øynene. Jeg fortalte dette til R like etter det skjedde, mens jeg skalv på hendene og stemmen min ble kvalt i gråten jeg prøvde så hardt å svelge, og jeg brukte lang tid på å få denne panikken ut av kroppen. Det var helt jævlig!

Dette skjedde på flyet på vei hit. Vi reiste på Business-class, noe som var helt amazing! Da jeg ikke klarte å holde øynene åpne lenger, la jeg setet helt ned, brett dyna godt over meg og sovnet som en stein. Jeg våknet da flyvertinnene kom med snacks, men bortsett fra det sov jeg hele tiden – noe som aldri har skjedd! Jeg pleier alltid å små-våkne under hele flyturen.

Plutselig våkner jeg og føler på hele kroppen min at noe er galt. Jeg ser nøyaktig det samme som før jeg sovnet, alt virker normalt, samtidig som alt virker feil! Jeg setter meg opp i setet, og kjenner noe drar meg bakover. Og det er nå jeg brått innser at flyet er vendt rett oppover og vi flyr i full fart OPP! LODDRETT! Folk rundt meg var i ferd med å få panikk, men de var minst like sjokkert som meg, som heller ikke klarte å få ut en eneste lyd. Jeg la meg kjapt ned igjen, da jeg i liggende stilling ikke kjente at flyet var vendt feil vei. Jeg prøver å ikke skrike, da jeg vet det vil utløse panikk-hyl fra alle andre også. Jeg forsøker å strekke meg bort til R som ligger like ved siden av meg, han forstår heller ikke hva som skjer og er like forvirret. Jeg ser opp i taket og rekker å tenke at “jeg klarer ikke å forstå at dette faktisk skjer” før jeg bråvåkner, ble blikket festet opp i taket. Og jeg føler at noe er galt. Jeg ser nøyaktig det samme som før jeg sovnet, alt virker normalt, men for meg virker det så feil! Jeg tør ikke sette meg opp.

En flyvertinne stod like ved setet mitt og rakte meg en varm klut for at jeg skulle vaske ansiktet og hendene mine.

HVA SKJEDDE NÅ?!

Hvorfor er ingen andre redde? Hvorfor er alle så rolige? Skjedde dette, eller var det bare en helt grusom drøm? Jeg setter meg rolig opp i setet, med en stor klump i magen og gråten i halsen.

Det første jeg gjorde var å fortelle det til R, og det viste seg at jeg bare hadde hatt mareritt. Men det føltes så ekte.

Jeg kan ikke si jeg vet hvordan det føles å oppleve en flystyrt, men dette er så nærme jeg noen sinne ønsker å komme.

Jeg har gledet meg så lenge til denne dagen! Jeg skulle endelig bli kvitt den blasse fargen og få vekk gul-skjæret i håret.

PERFEKT DAG I OSLO


 

Jeg har jo ikke fortalt om den fantastiske Oslo-turen jeg og Stine hadde tidligere denne måneden! Fy søren som vi koste oss! Dette var en dag vi hadde planlagt lenge og sett frem til i fler måneder, og det var så deilig når kalenderen endelig viste “ESCAPE MED STINE”

Ingen av oss har prøvd Escape Room før, men alle vi har hørt så mye bra om det og gledet oss skikkelig til å teste det ut! Jeg skal være ærlig å si at jeg hadde ikke særlig høye forventninger. Hvor gøy kan det egentlig være å finne koder som skal låse opp en boks på veggen? Og hvor vanskelig kan det egentlig være å finne en nøkkel? Skal sies at jeg suger på alt som har med koder å gjøre, og alle sånne kode-spill på det store internettet – har jeg ALDRI fått til! Jeg har vel egentlig bare gitt opp før jeg har begynt. Men vi ville prøve noe helt nytt sammen, så jeg tenkte why not?

 

 

Men fy fader så overrasket jeg ble! Dette var såå gøy og ikke minst skummelt! Vi valgte mentalsykehus på Escape Games, og idet jeg gikk inn i rommet gikk det brått opp for meg at vi hadde valgt helt feil rom, med helt feil historie! Jeg tør ikke se skrekkfilmer en gang, og spøkelseshus gir meg så ekstreme grøsninger, at selv rumpehårene reiser seg og jeg får lyst til å spurte ut derfra og hylgrine. Hvordan kunne vi noen sinne tro at dette var en god idè?

“Tip toe, through the window” og kvinneskrik var alt jeg kunne høre. Dèt og min egen puls som gikk fra 60 til 170 på veldig kort tid! JEG VIL HJEM!

Vi klarte å løse fler av kodene og jeg ble faktisk imponert av oss begge to. Vi krabbet gjennom en luke og inn i neste rom. Her sleit vi som f med oppgavene og brukte litt for lang tid til at dette noen sinne ville gå bra. Pysete som vi er, så hadde ingen lyst til å gå inn i neste mørke rom – hvertfall ikke alene! Vi fikk opp enda fler låser og løste gåtene. “Kom igjen! Fortfortfort!” Plutselig hører vi skritt ute i gangen og vi skjønner at vi er fucked. Likevel fortsetter jeg å snurre rundt på den idiotiske låsen jeg har i hånda! Nope! I´m not going down!

“Tiden er ute. LØP!” Og du kan tro vi løp! Jeg dytter Stine foran meg og roper “LØP!”, mens jeg snubler over et rør på gulvet. Stine stuper ned i luka vi kom fra og kræsjer i veggen, før hun klarer å åle seg ut med fire hjerneceller mindre. Jeg er i full flight-mode, da jeg er bakerst! Jeg hater å være bakerst, for den personen er nå ute etter meg! Jeg kaster meg ned i luka og krabber gjennom. Når jeg er i sikkerhet, smeller Stine igjen luken sånn at den tingen ikke skal komme etter oss. Pheeww. We survived! Eller.. ikke egentlig. For hadde dette vært på ordentlig, så hadde vi dødd.

Let´s be honest – hadde dette vært på ordentlig så hadde jeg hatt så panikk, at de få minuttene jeg ikke lå bevisstløs på gulvet, så hadde jeg sittet i fosterstilling i en krok.

 

 

Vi hadde det virkelig så gøy der inne, og best av alt – dagen var ikke over enda! Vi koste oss med is i sola, skravlet og kikket i et par klesbutikker, før det var på tide å komme seg til Aker Brygge og spise middag. Stine hadde snakket så mye om dette stedet, og jeg hadde skyhøye forventninger. Og kort oppsummert – det skuffet ikke! Søtpotetfries med aioli – ut av en annen verden! Og brownies med vaniljeis.. jeg har virkelig ikke ord for hvor god den var! Den var helt amazing!

Senere på kvelden var det på tide å ta bussen hjem. Men de har jo flyttet på bussholdeplassen siden sist jeg tok buss fra Vika. Jeg har aldri knotet så mye med å finne ut hvor jeg skal gå på bussen, og det var såvidt vi rakk den! GPS´en var på, men selv den visste ikke helt hvor bussen gikk! Men vi kom oss hjem, og dagen kunne virkelig ikke blitt bedre!

 

    

Our first priority


i er endelig fremme i leiligheten i California. Reisedagene er alltid de jeg liker minst. For det første tar det uendelig lang tid, og for det andre så er jeg redd for å fly!

Da gir det mening å fly såpass mye på kort tid, sant? Ikke akkurat!

Men denne flyturen ble noe utenom det vanlige! Vi fløy på Business-Class, noe som gjorde opplevelsen så mye bedre! Jeg storkoste meg i de 11 timene vi var oppe i lufta, istedenfor å glede meg som en liten unge til vi endelig var nede på bakken!

Den store TV-skjermen foran meg var avslått hele veien, da jeg ikke fikk tid til å se en eneste film innimellom all kort-spillingen, maten og sovingen. Vi tok med oss kort for å få tiden til å gå, men endte med å bli totalt hekta begge to! Jeg tror jeg spilte mer kort på denne flyturen, enn jeg har gjort i løpet av hele livet! Hoho!

Vi spiste god mat og fikk sovet store deler av flyturen – noe som var helt amazing!

Når vi endelig landet, tok det ikke lang tid før vi hadde bagasjen og kunne hente leiebilen. Og hva var det første vi gjorde? Vi dro på IKEA, spiste svenske kjøttboller og shoppet duftlys! Det kalles prioriteringer!

Flytteprosessen er godt i gang

Mamma har kjøpt en ny leilighet, og den er såå fin! Jeg har lyst til å flytte inn her selv, eller finne en som er helt maken. Veggene er malt ferdig, så nå gjenstår det å få inn møbler, og alt annet som hører med i en leilighet. Det blir sååå fint her! Om jeg får lov, så kan jeg vise bilder når det hele er ferdig.

Men flytteprosessen går så mye fortere, når fler er med og tar i et tak. Og jeg elsker å hjelpe til! Så i dag har vi fraktet kommoder, nattbord og et stort spisestue-bord, i tillegg til å sette det opp. Jeg var blitt lovet flatpakkede møbler, og masse skruing for min del, noe jeg syns er super gøy. Men det viste seg at alle tingene var ferdig satt sammen, så det ble kun bære jobb på meg. Virkelig? Jeg hadde jo gledet meg i ukesvis!

Spisestue-bordet var det eneste som ikke var satt sammen, og fy fader for en jobb! Vi var tre stk som satte det sammen, og vi burde nesten hatt en person til på et tidspunkt der. Men etter mye hardt arbeid var bordet skrudd sammen og det ble nydelig! Ulempen er at nå har jeg lyst på det samme bordet selv den dagen jeg kjøper meg leilighet, og det var som sagt et helvete å sette sammen. Jeg får få med meg tre personer til å hjelpe meg slik at det blir litt enklere.

Vaskemaskin og tørketrommel er satt inn på badet, og jeg har fått vært handy-woman og satt opp hyller i dusjen! I tillegg til å skru på en skrue for å feste do-setet. Så nå vurderer jeg å bli snekker.

Vi koste oss også med Frappe før det var på tide å komme seg hjem og lage middag. ❤️

I´m going back to California!

Dette føles så rart. Jeg gleder meg over at jeg skal reise, samtidig som noe inne i meg stritter litt i mot. Jeg er så hjemmekjær, og ønsker helst å være hjemme – med mine vante rutiner og PropPuden min. For ja, jeg har fått dilla på ProPud! Et av livets største gleder!

Nå er det fire måneder siden jeg kom hjem fra USA sist, og jeg var vel den gangen usikker på om det kom til å bli en tur til for min del. Men her sitter jeg og pakker kofferten, og flyet mitt går om tre dager! Det er deilig å tenke på at jeg får to måneder ekstra med sommer, samtidig som det er trist å vite at jeg skal være borte så lenge.

Men hei! Jeg skal til California! Det skal bli helt fantastisk!

Det kribler litt ekstra i magen når jeg kikker ned i kofferten min og ser shortser, flowy sommerkjoler og bikinier. Nå når alle andre begynner å ta frem høstgarderoben, er det ekstra deilig å vite at jeg kun tar med meg sommertøy på tur! Sommer står virkelig høyt oppe på listen over livets gleder!❤️

Så jo, jeg gleder meg litt! Jeg har også kommet inn i en god rutine på skriving igjen, og kameraet er med meg overalt. Puslebrikkene begynner å falle på plass og jeg gleder meg til å bruke masse tid på å oppdatere dere her inne mens jeg er på tur. Og ikke minst, poste masse nye videoer på YouTube! Livet er bra!❤️

Mormor-dag

Da er enda en tung PT-time overstått, og jeg er virkelig så ekstremt fornøyd! Jeg har fått et treningsopplegg som er tilpasset til mine mål og hva jeg ønsker å fokusere på. Og jeg bare føler at dette blir så mye mer riktig for meg. De siste fire månedene har jeg hatt stort fokus på styrketrening, men samtidig følt at jeg ikke har kommet noen vei. Ja, jeg løfter litt tyngre nå, men jeg skulle kommet så mye lenger på all den tiden. Så nå blir det deilig med nytt program og et nytt opplegg når det kommer til kosthold og hverdagen.

I går hadde jeg legetime på morgenen, før mormor hentet meg og det var endelig tid for en etterlengtet mormor-dag igjen. Vi reiste til Tony´s og spiste en god middag, spiste is og skravlet i fler timer. ❤️