De fleste har sikkert fått med seg streiken til SAS, og noen har blitt mer preget enn andre.

Mandag 22.april våknet jeg med hjemlengsel. Jeg hadde vært borte i seks uker og var egentlig veldig klar for å reise hjem.

Fredag 26.april var reisedatoen, og den virker så vanvittig langt unna! Timene gikk og jeg håpet på at de neste dagene skulle gå fort. Det tok ikke lang tid før nyheten om at flyet som skulle frakte oss hjem på fredag, kanskje ikke kom til å lette fra bakken denne dagen. Valget stod mellom å ha is i magen og satse på at flyavgangene kom til å gå som normalt, eller endre flybillettene så vi kunne dra hjem to dager før. Vi gikk for det sistnevnte da jeg ikke ønsket å bli stuck i USA.

Onsdag satte vi oss på flyet, og reisen hjem var så ufattelig lang. Jeg så på tre filmer, sovnet i 20 minutter, hørte på podcast mens jeg gjorde et tappert forsøk på å sovne i to timer, det funka dårlig! Etter noe som føltes som en hel evighet, landet flyet i Stockholm, og 3 timer senere var vi i lufta igjen. Jeg misunner alltid svenskene som har direkte flygning med SAS, og slipper å sette seg på enda et fly for å komme seg hjem. 😂

Jeg sovnet så fort flyet hadde kommet seg opp, og våknet idet vi skulle lande. Det var noen deilige 40 minutter!

 

 

Det var helt magisk å endelig komme inn døra hjemme og ta seg en varm dusj! Når jeg våknet i min egen seng på fredag morgen, var streiken et faktum. Og jeg var så glad for at vi lyttet til magefølelsen og endret på reisedatoen! Jeg ble også ferdig med den lange flyturen to dager før, så jeg klager ikke !❤️

Nå nyter jeg bare det å endelig være hjemme igjen! Det er så deilig å komme seg bort litt og oppleve nye ting, men det er så mye bedre å komme hjem!