Bursdag!

Jeg elsker bursdag! Og spesielt min egen! Hurramegrundt og hipp hurra! Dagen startet jeg på Actic – det var ikke planlagt men for første gang i hele mitt liv hadde jeg faktisk lyst til å reise på treningssenteret når jeg stod opp. Der kan jeg kun være til i et par timer og få ut frustrasjon.

Dette er nok bare et engangstilfelle, men jeg ville virkelig dra nytte av det når denne følelsen først dukket opp.

Jeg kan ikke tro at jeg allerede har blitt 24 år. 24??? Når jeg ser meg i speilet og sier det, tror jeg faktisk ikke på det. Jeg føler ikke selv at det er 4 år siden jeg fylte 20! Jeg blir litt smådeprimert av tanken, men trøster meg med tanken om at jeg er ikke voksen enda. Det er fortsatt laang vei dit!

Bare det å være 23 har vært et mareritt. Når folk har spurt meg om hvor gammel jeg er, føles det som jeg biter meg selv hardt i nakken når jeg sier “23”.

Dette har vært 24 år fylt med glede, tårer, sinne, latter, usikkerhet, kjærlighet og krangler. Jeg skal gjøre mitt beste for at de neste 24 skal bli fylt med alt det positive jeg har opplevd til nå og riste av meg det negative! Jeg har nå et helt annet tankesett enn jeg har hatt tidligere, og det er så deilig! Så jeg ønsker mitt nye år her i livet velkommen og jeg akter å gjøre det beste ut av det!

Dagen i dag skal tilbringes med mamma, og det blir såå koselig å se henne igjen!

Nå kan livet begynne

Jeg dro til USA og visste det ville forandre meg på en eller annen måte, jeg bare visste ikke hvordan. Jeg gikk inn i rommet med høye forventninger, men likevel visste jeg ikke hva som ventet meg.

Jeg håpet jeg ville finne styrke, selvaksept og forståelse. Men jeg fant så uendelig mye mer.

Jeg fant fred, håp og kjærlighet.

Jeg fant mestring, glede, tårer og lykkerus

Men aller mest fant jeg en mening og en visjon.  

Jeg fant ut at jeg nå er en del av noe så mye større enn jeg kunne forstille meg.

Jeg har lært så mye om meg selv disse dagene og jeg ser virkelig fremover med helt nye øyne.

Jeg gleder meg så mye til det kommende året og hva det har å by på. Ikke fordi “Dette skal bli mitt år!” for jeg hater den frasen.

Jeg gleder meg til 2018 begynner fordi jeg har så mange planer, så mye stort som skjer.

Jeg gleder meg til 2018 fordi jeg skal gjøre dette året helt spesielt. Det vil bli hardt og jeg vil ha en tøff tid i møte, men fy fader så bra dette blir! 

Det var noen intense dager på kurs og jeg var så sliten når det var tid for pause, men likevel var jeg like gira når vi kom tilbake i rommet to timer senere. Jeg har jobbet så hardt både under pre-trainingen og selve kurset og må virkelig si meg fornøyd med innsatsen jeg har lagt ned i dette.

Disse dagene har gitt meg så mye og jeg er så klar for fortsettelsen. 

Noen vil si det var dumt, men jeg angrer ikke

Nå har jeg plutselig kommet hjem og jeg kan ikke tro at den revolusjonerende reisen allerede er over. Mye har skjedd på kort tid og jeg har så mange tanker, følelser og ideer jeg ikke vet hvordan jeg skal få ut.

Jeg skulle delta på et kurs – et veldig intensivt kurs, det var derfor jeg dro til USA nå så nærme jul. Kurset var nå, ikke i februar, ikke i september – men i desember. Er det en ting jeg har lært i løpet av livet, så er det at hvis en mulighet dukker opp – ta den! Og det var akkurat det jeg gjorde. Angrer jeg? Så absolutt ikke! Det er nok mye jeg kan angre på i løpet av livet mitt, men er det en ting jeg vet med 100% sikkerhet at jeg fikk masse ut av, så var det disse tre dagene i California med likesinnede mennesker.

Dette innlegget skrev jeg 5.desember – dagen før kurset begynte. Tiden gikk så fort at jeg glemte at jeg måtte klikke “Lagre og Publiser”. Derfor poster jeg det nå.


Jeg tenkte meg kanskje ikke om når jeg meldte meg på kurset som begynner i morgen. Det vil si – jeg tenkte meg om i den grad at jeg visste dette ville gi meg så mye og jeg kom til å vokse så mye som person. Hallo, selve eventet har ikke begynt en gang, allerede nå når pre-trainingen er ferdig og eventet begynner i morgen, føler jeg meg så mye bedre enn hva jeg gjorde for to uker siden da vi dro til USA. Jeg visste dette ville forandre meg i positiv retning. Jeg håpet på å bli tøffere og å få et annerledes tankesett, noe jeg helt klart har fått. Den mest intensive delen begynner ikke før i morgen og allerede nå har jeg hatt så stor fremgang. Jeg gleder meg så mye til reisen videre.

Jeg tenkte meg godt om før jeg sa ja. Jeg tenkte meg godt om før jeg skrev under på at jeg er villig til å gjøre hva som kreves av meg. Men var det noe jeg ikke tenkte så mye over så var det hvilket tidspunkt jeg valgte å ikke være i Norge. Når jeg kommer hjem vil det nok en gang bli stress med julegaver og hvor skal man være når, osv. Jeg skulle liksom bli ferdig med julegaver før desember begynte, vi er allerede kommet til 5.desember og jeg føler vi er i mai.. for det er slik det føles å være her på denne tiden.

Jeg elsker allerede den personen jeg kommer til å bli. Jeg vet dette vil forandre så mye og vil gi meg så mange store muligheter videre. Mange vil si det er et dumt valg, mange vil nekte for at dette vil ha noe å si. Men så lenge JEG vet at dette gir meg noe. Så lenge JEG vet at dette vil forandre alt, så er det mer enn nok for meg.