Dere vet det jeg nevnte for en liten stund siden om at jeg ikke har grønne fingre? Jepp.. Jeg har slått til igjen, og jeg har bare sluttet å bli overrasket over min lave IQ.

Den ene planta mi har stått ute i gangen i noen dager da jeg hadde lyst til å pynte opp i den tomme gangen også, men var usikker på om det kom til å gå bra da det ikke er noen vinduer i gangen. Lang historie kort – planten trivdes ikke i det hele tatt og visnet mye på bare noen få dager, jeg flyttet den tilbake til sin vante plass og øste på med 3 liter vann! Jess… du leste riktig! TRE LITER!! Med vann!!! Ned i en plante som allerede grein seg selv i søvn over å ha blitt tatt med hjem av meg som er helt elendig med planter..

“Beklager for at du har måttet stå i gangen og visne bort, slapp av, dette skal jeg fikse! Jeg drukner deg med tre liter vann og setter deg midt i solsteiken i 30 plussgrader! Da blir du nok fornøyd!” Ehem.. kremt.. nei. Det endte med at den kjære planten min ble så rusa på morfin-rushet jeg prøvde å gi den at jorda begynte å mugne! Men etter litt frustrasjon og et par tårer, søkte jeg på det store internettet for å finne ut hva man gjør med planter som prøver å ta livet sitt. Jeg fulgte de små tipsene jeg fant og vips! Nå er den god som ny igjen! Vel.. nesten hvertfall! Han ser litt sliten ut, men forhåpentligvis klarer han snart å sove av seg rusen. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

FUCKED UP

Forrige uke var egentlig ganske rotete. Jeg har ikke peiling på hva jeg gjorde når. Hva som skjedde de forskjellige dagene har bare forlatt minnebrikken i hodet mitt. Jeg har et visst antall dager jeg trener i løpet av en uke, men jeg har ikke oversikt over om jeg trente to ganger, eller fem om jeg skal være helt ærlig. Det er egentlig en ganske ekkel følelse. Nesten som om noen andre har levd livet ditt for deg i en uke, kroppen din har liksom bare vært med. Nå høres jeg helt gal ut, så nå hopper jeg over til neste punk! Hoho!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

FIRED UP 

Det må uten tvil være 17.mai! Jeg er ikke den som blir helt psykopat når det kommer til alt som skal ordnes før nasjonaldagen, og kan sitte hjemme i pysj og bare kose meg med noen jeg er glad i. Men i år var jeg både på shampagnefrokost for første gang, jeg fikk ha på meg bunaden min og jeg fikk vært med familien min. Perfekt dag i perfekt vær til å ha på seg bunad! Ikke for varmt, ikke for kaldt. Nei.. dagen var bare kjempe fin!

De siste par årene har jeg egentlig ikke gjort noe spesielt på 17.mai, og det har egentlig vært helt greit. Men i år tok jeg endelig på meg bunaden min, som jeg elsker, og var klar for en fin dag med masse sol og veivende flagg! Jeg var på shampagnefrokost hos Malin og Teun, noe som var veldig koselig! Vi koste oss med eggerøre, spekemat og makroner! Jeg har faktisk aldri smakt makroner før nå! Grunnen er vel rett og slett fordi jeg har alltid trodd at makroner er tørre, sånn som kjeks.. med en seig masse inni… så det har liksom ikke fristet noe særlig. Men der tok jeg feil! De var porøse på utsiden og myke inni! Mmmm! Får vann i munnen av å tenke på det! 

Senere på dagen spiste jeg middag med den fine familien min – pappa, Sissel, Ingrid og Ivar, og et vennepar som jeg har kjent fra jeg var bitteliten. Det var kjempekoselig, og dagen ble avsluttet med kake, godteri og koseklær! Mmm! 

Håper dere alle hadde en super 17.mai! 

Jeg tenker det er på tide med enda en liten throwback til en av de herlige parkene vi var på i California! So here it goes.

Når man bestiller billetter til Discovery Cove får man med inngangsbilletter til Aquatica og SeaWorld. Aquatica hadde vi lyst til å reise til så R kunne få prøvd seg i vannskliene, jeg visste jo ikke om jeg turde, men det endte jo med at jeg hadde tatt alt før jeg visste ordet av det.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men inngangsbilletten til SeaWorld var vi usikre på om vi kom til å bruke. Vi har jo alle hørt så mye fælt om SeaWorld og hvordan de behandler dyr. Men på grunnlag av informasjonen vi fikk på Discovery Cove om hvor mye lenger definer lever i den parken i motsetning til om de skulle vært ute i det fri, tenkte vi at det kan jo ikke skade å bruke den billetten inn til SeaWorld. Dyrene på Discovery Cove så ut til å ha det helt fantastisk, og i og med at det er samme eiere, så ville vi gi det et forsøk. Men for å være ærlig så dro vi til SeaWorld kun for å ta berg-og-dal-banene. Vi hadde fått vite at det var tre stk i denne parken og vi ville selvfølgelig ta alle sammen. Vi følte oss ganske teite der vi gikk. Kommer ramlende inn på SeaWorld kun for å ta mer berg-og-dal-baner. Haha!

Men det var så verdt det! I denne parken satte jeg meg inn i den banen som skulle vise seg å bli min favoritt av absolutt alle jeg har tatt! Og jeg har satt meg inn i en del slike seter. Men dette var annerledes.

Mako – Når jeg satte meg inn i denne fikk jeg en sterk tvil skyllende over meg. Skal den bittelille bøylen som går over lårene mine holde igjen hele kroppen min? Seriøst? Hva om den slipper taket? Hva om den går ut av sporet sitt der ute? Jeg rakk ikke stille noen spørsmål før vi var på vei opp bakken. Og denne gikk høyt opp! Jeg trodde Rockit på Universal Studios var bratt på veien ned, men denne her! Å fy fader jeg er glad jeg gikk på do før vi tok denne ellers hadde jeg seriøst tissa på meg! Det var så bratt og så langt ned! Det suget i magen idet vi kjører over kanten! Woho! Jeg har levd på det rushet helt siden den dagen! Denne tok vi vel tre ganger.

Manta – Du satte deg i et sete der du ble spent fast over brystet og ved anklene, deretter ble setene vippet fremover slik at du lå på magen. Jeg var kjempe redd for å sette meg inn i Rockit, der var Runar ganske rolig. Her derimot var det jeg som måtte roe ned han. Han sa om og om igjen mens vi stod i kø “Hvis jeg ikke tør, så SKAL du ta den!” Jeg? Aleine? Som i… bare meg? Men det hele endte med at jeg klarte å roe ned han på samme måte som han hadde beroliget meg noen dager før.

Vi satte oss inn i denne maskinen, ble spent fast og den begynte å gå. “Hvorfor gjør vi sånne ting som dette her?” rekker jeg å si til Runar mens vi er på vei opp bakken før vi plutselig flyr. Det var en helt fantastisk følelse og selv Runar som gruet seg så mye storkoste seg. Dette ble også hans favoritt over alt vi har tatt. Og de fleste berg-og-dal-baner vi har tatt, har vi opplevd sammen. Jeg er så glad for at jeg er sammen med en som nyter dette like mye som det jeg gjør. Vi endte opp med å ta denne tre ganger.

 

Kraken – Når jeg tenker over det så ble alle disse attraksjonene i denne parken våre favoritter, Denne var også helt super, det eneste negative var at den ristet mer enn de andre, noe som gjorde at jeg ikke følte meg like trygg. Men likevel var den helt super.

0 kommentarer

Jeg sitter nå i sengen med pcen godt plassert på fanget mens jeg nyter en kopp te og prøver å roe ned kroppen. Når sant skal sies så ligger pcen oppå magen min med skjermen ned i fanget. Man sitter aldri ordentlig i senga. Før eller siden sklir rumpa nedover og til slutt sitter du der med prolaps fra nakken og ned til rumpesprekken.

Jeg sitter her nå med en følelse av at jeg ikke har gjort noe som helst i dag! Jeg sitter her med dårlig samvittighet for å ha kastet bort mandagen på denne måten. Jeg er irritert på meg selv for å ikke ha gjort noe produktivt! I HELE DAG!

Men om jeg faktisk stopper opp og tenker meg om litt, så er ikke den historien helt sann. Selv om det føles slik, så trenger det ikke være sannheten. La oss spole tilbake til klokken 8 i dag tidlig da jeg satte beina i gulvet. Hva har jeg gjort siden det? 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

• – Jeg gikk ned til butikken… jess, jeg gikk til den butikken her i Hønefoss som er lengst unna leiligheten, så når jeg kom hjem med dagens fangst så hadde jeg allerede gått 7 km i dag! Okei.. så jeg har beveget meg.. hva annet?

   

• – Jeg har vasket klær og sengetøy i dag, nå er det en maskin med håndklær som står og summer innpå badet, i tillegg til oppvaskmaskinen som er satt på, men den hører man ikke. Flott… mindre klær som ligger på gulvet, men det er fortsatt masse mer klær! Og mye som ikke er ordnet! Tenk på før i tiden da de måtte vaske klær for hånd! Du legger dem jo bare inn i maskinen og trykker på en knapp. Jada jada, men hvis ikke jeg hadde trykket på den knappen, så hadde jo ingen gjort det.. ikke sant? La oss se hva annet som er krysset av for dagen.

   

• – Jeg har hatt et par jobbrelaterte samtaler i dag og fått meldt meg på et par kurs, noe jeg er kjempe gira for! Og jeg har fått tatt kontakt med de som skal ta service på bilen min! (Emoji av en pengelapp med vinger… x 40)

   

• – Jeg kan ikke tro det! Jeg har endelig vasket kjøleskapet! Dette er noe jeg har utsatt i evigheter, for det er et eneste stort herk! Men på toppen av det så ble jeg overrasket over hvor mye jobb det er å vaske et kjøleskap! Har du noen sinne tenkt over hvor mange hyller, skuffer og andre duppeditter som er inne i et kjøleskap? Herregud, jeg trodde aldri jeg skulle bli ferdig! Og for å sette inn de hyllene, måtte du tydeligvis ha IQ på over 4… fy fader som jeg knota og rota og banna når jeg skulle plassere den nederste hylla! Merkelig at den ikke gikk i stykker, for jeg var ca to millimeter i fra å kaste den ut av vinduet! Godt jeg er så redd for veps at jeg fader ikke tør å ha vinduene åpne en gang. Så om jeg så hadde kastet hylla ut, så hadde det blitt en større reparasjon enn ei forbanna kjøleskaps-hylle. Men jeg fikk den endelig inn i rett spor og jeg kunne gå videre med dagen min. 

  Sååå sliten… såååå varm.

   

• – Jeg laget middag, ryddet og vasket på kjøkkenet. Noe som by the way ikke syns en gang, da oppvaskmaskinen ble full… Så det er fremdeles masse tallerkener på benken i tillegg til andre ting. Jeg skjønner ikke hvordan ÈN PERSON kan klare å rote så mye! Jeg bestemte meg til slutt for at hei! Det er ikke noe mer jeg kan gjøre med leiligheten akkurat nå! Nå legger jeg meg! 
   

Så nå ligger jeg da her og ser at jeg har faktisk fått unnagjort masse i dag! Ting som ikke er så veldig gøy, men som må gjøres. Ting man utsetter så lenge og håper på at problemet bare forsvinner. Men nei.. eneste som kan gjøre noe med dette problemet, er deg!

Ser du hvordan historien min endret seg mye siden begynnelsen av innlegget? Hvis jeg sier til meg selv at jeg har ikke gjort en dritt i dag! Jeg har kastet bort dagen! Jeg fokuserer på alt jeg ikke fikk gjort, som jeg vet må gjøres! Alt jeg ikke fikk gjort, som jeg ville gjøre!

Istedenfor å fokusere på alt jeg faktisk har fått unnagjort i dag. Jeg har til og med vasket kjøleskapet igjen, folkens! Bare DET er en bragd i seg selv! De tingene jeg ikke fikk gjort kan jeg også gjøre i morgen. Istedenfor å stresse over alt du ikke har gjort – ting du nå ikke får gjort noe med… vær heller glad for alt det du har fullført! Nei, dagen gikk ikke slik du håpet, men det kommer en ny dag i morgen også!

Etter jeg hadde postet innlegget mitt i går ble jeg så sinnsykt daff. Vet ikke om jeg er værsjuk eller noe.. for jeg kan ikke skylde på jetlag lenger. I går var det to uker siden vi kom hjem fra USA, så det har ingenting med turen å gjøre nå lenger. Men det skal sies at denne gangen har jeg vært helt ødelagt etter vi kom hjem. Jeg har ikke sovet ordentlig om nettene, drømt skikkelig rart og våknet en del – ikke uthvilt i det hele tatt! Jeg har endelig fått døgnrytmen på plass og spiser normalt igjen. En periode nå har jeg spist alt for lite, noe som heller ikke hjelper på energien.

Men de siste par dagene har jeg følt meg litt sånn “OFF”. Ikke noe energi. trøtt, daff og bare henger ikke med i hverdagen. Skikkelig frustrerende! Så i går ble det en rolig kveld på meg i senga med Netflix… noe som by the way var ganske deilig! NOT GONNA LIE! Planen var jo egentlig å reise på en fest hos Malin, jeg bare kjente at jeg hadde ikke fått noe særlig ut av det når jeg var i den forment jeg var i. 

I dag er jeg heldigvis litt bedre og prøver nå å planlegge den kommende uka! Det er mye som skjer, og på torsdag er det 17.mai, noe jeg skal feire med pappa og det blir så koselig!

Håper dere får en fin søndag! 

Klarer jeg gjøre noe riktig her i livet? I april postet jeg et innlegg som dette 12.april, nå er det gått 12 dager av mai…

Jeg får prøve å publisere den for juni før 10.juni da.. små steg..  Så la oss bare kjøre i gang. Haha! LEGO!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

1. Trene og spise masse god mat! Det skal bli så deilig å komme inn i egne rutiner igjen og få litt orden på ting. Når vi var i USA ble det veldig mye pizza og veldig lite grønnsaker for å si det sånn. Og av en eller annen grunn drikker jeg faktisk mye mindre vann når jeg er der, enn jeg gjør her hjemme. Så kroppen min var vel både litt dehydrert og skitten innvendig når vi kom hjem. Men nå! Halleluja! Jeg kan spise grønnsaker og egg hver dag igjen! 

2. Rydde og vaske ferdig leiligheten. Jeg begynte med dette med det samme jeg kom hjem fra USA, men er ikke ferdig helt enda. Når man først setter i gang burde man bare gjøre seg ferdig! Det har seg gjerne sånn at når man tar en liten pause på to dager fordi det skjer andre ting, så ligger det plutselig bøtter, såpe og skitne klær rundt om kring. Så nå skal jeg få gjort det resterende og få det skikkelig fint her! Det skal bli sååå deilig!
 

3. 17.mai feiring! Woho! Er det bare jeg som er litt sånn – jaja.. 17.mai.. jaja, koselig og sånt.. ?

Jeg føler alle andre er helt “Åmaigaaad! Norges nasjonaldag! Alt må ordnes før den store dagen! Vårrengjøringen må skje! Jeg må vaske huset, vaske bilen, fikse håret, sende sofaen og teppene på rens, fikse vipper, ta mer botox, handle inn 243 pølser, fylle opp hele fryseren med is og vokse bikinilinjen! OOOG BUNADSØLVET PÅ TAS NED FRA LOFTET!” Også må vi ikke glemme disse flaggene folk skal ha på bilen sin da. Mulig dette er en upopulær mening, og jeg liker 17.mai jeg også, men jeg syns at folk kan ta litt vel av. 

4. Sette opp frisørtime. Nå har jeg gått rundt med en stygg, blass farge i evigheter. Jeg har faktisk en hemmelighet å dele – jeg har ikke farget lengdene på håret mitt siden august! Det er nå brått blitt 9 måneder siden! Det er et helt svangerskap det! Siden jeg fikset håret mitt! Jeg har jo klippet det og passet på den detaljen, men fargen har vært nedprioritert i evigheter, for jeg klarer ikke bestemme meg for hva jeg skal gjøre. Skal jeg gå for Balayage? Skal jeg fortsette å ha håret mørkt? Uansett hva, så må jeg få fingeren ut av rumpa og få gjort noe med det, for jeg føler meg som en dass! Så frisørtime skal settes opp denne måneden!

5. Jeg har ikke sett venner og familie på ukesvis da jeg har vært borte, så det skal bli deilig med ordentlig kvalitetstid med dem igjen. Det er deilig å være borte på tur, men samtidig er det kjempe deilig å komme seg hjem til de man er glad i. 

6. Jeg skal også jobbe masse denne måneden! Igjen, det blir kjempe deilig å endelig komme inn i sine egne rutiner. 

7. Jeg har aldri hatt grønne fingre, og alt jeg skaffer av blomster og planter… de dør. Nå har jeg til sammen fire planter som lever, to av dem har jeg hatt i ett år nå, så jeg er ganske stolt! Men derfor tenker jeg det er på tide å ta inn en til.. kanskje to.. Leiligheten trenger mer grønne planter og noe med farger, så det skal bli supert å få pyntet opp litt så fort jeg finner noen planter jeg liker.

Peew, innlegget i går var tungt å skrive og jeg måtte ta sånn ca tolv pauser og bare hylgrine litt for meg selv. Så noen meltdowns ble det, men det er så deilig å kunne skrive ned følelsene og tankene sine på denne måten. Det er derfor jeg elsker å blogge, det er derfor jeg startet min første blogg som 14 åring. Jeg elsker å skrive og ta bilder, og det er så deilig å kunne ha sitt helt eget sted der man kan dele sine egne meninger, få ut følelser og tanker man sitter og ruger på uten å fortelle det til noen. Dette er mitt fristed der jeg kan dele det jeg selv ønsker.

Jeg har fått mange gode ord fra nærmeste familie og venner om at de likte teksten veldig godt, noe jeg setter veldig stor pris på å få høre. Selv klarer jeg ikke lese den uten å gråte da dette er mine følelser og hva som suste rundt hodet mitt for ett år siden, og hva som fortsatt murrer i bakhodet mitt. Det var så godt å skrive dette innlegget, og veldig godt når det ble så godt tatt i mot av de som stod igjen med meg da farfar ble borte. 

Nå er det ikke lenge til jeg skal legge meg kjenner jeg. Middagen er inntatt og nå må jeg få unnagjort et par ting, også er det rett i senga. 

Verdens beste farfar. I går var det ett år siden jeg så deg og snakket med deg for siste gang.

Det var nesten som du ventet, nesten som om du visste.

Og det er noe som gjør meg så trist, men så lykkelig på samme tid.

Jeg hadde ikke vært hos deg enda etter jeg kom tilbake fra USA, før 08.mai. Det var nesten så jeg utsatte det èn dag til, farfar.

Tenk om jeg hadde kommet en dag senere, ville du da ventet en dag til?

Det føles nesten som du visste, det føles som du ventet. Ventet på at jeg skulle komme inn den døren en gang til. Du var sliten nå, farfar. Du kjempet en enorm kamp som selv du visste du ikke kunne vinne.

Du har alltid vært morsom, tilstede, støttende og glad. Når du ble syk viste du meg enda en side av deg selv – styrke. Du viste meg hva det vil si å være modig, hva det vil si å være sterk. Når kroppen kjempet så hardt i mot deg, likevel klarte du å holde motet oppe. Da det ble tungt for deg å snakke og holde deg våken i mer enn 10 minutter av gangen, da viste du igjen styrke. Du ville alltid være en del av samtalene rundt deg og helt til det siste, så smilte du, farfar. 

Jeg og pappa satt ved sengen din. Visste du at dette var siste gangen? Jeg ga deg en klem før jeg dro og strøk deg på armen. 

Dagen etterpå ringte pappa meg og jeg hørte han gråt. Jeg forstod med en gang hva som hadde skjedd.
 

“Nå er det over..” 

Neste dag kom og jeg fikk spørsmål om jeg ville se deg. Jeg hadde aldri sett et menneske som ikke pustet før.. mitt første møte ble deg. Jeg var så redd for å gå inn dit, for jeg visste at du ikke var der lenger. Men der var du, i den samme sengen der jeg så deg sist. Du var blekere nå farfar og huden din var kald.

Pappa hadde med seg roser og spurte om jeg ville legge en i kista de hadde lagt deg i. Så klart jeg ville det. Jeg strakk meg over deg og la rosen ved armen din før jeg strøk hånden din, akkurat som jeg hadde gjort da vi så hverandre for siste gang. Kunne du føle noe av det farfar? Jeg håper du følte det. Den kjærligheten i det rommet var alt til ære for deg. Farfar, morfar, pappa og ektemann. 

Jeg håper du er på et godt sted, og du skal vite at du var og fortsatt er høyt elsket av alle rundt deg. Det er helt uvirkelig at du er borte.

Det er det som skremmer meg med døden, du bare forsvant. For alltid. Og kommer aldri tilbake. 

♥ Men du lever videre farfar, her, i hjertene våre. Du blir aldri glemt. ♥

♥ Elsker deg farfar og savner deg hver eneste dag. ♥

♥ Til vi sees igjen ♥

Dette var noe jeg skrev dagen etter kurset i USA var ferdig.

Jeg har gledet meg og gruet meg så lenge til dette eventet, og nå sitter jeg her med tårer i øynene. Det er over. Jeg er så utmattet etter de siste dagene. Jeg er fylt med så mange følelser og jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal få dem ut med ord. Jeg er så uendelig takknemlig for alt jeg får oppleve, alt jeg lærer og hvor mye jeg vokser!  

Spennende ting venter meg. Det kommer til å bli mer utfordrende enn noe annet jeg har opplevd tidligere, men jeg er villig til å gi alt for å nå dit jeg er ment til å være – For å bli den personen jeg er ment til å være.

Det kommer til å være hardt, det kommer til å ta tid, men jeg er klar for å ta en hver utfordring som venter meg!

Mange store ting kan skje der du minst venter det. Jeg er så glad for å være en del av noe så mye større!